Norske røtter i Amerika

Mitt navn er Margy Sather Peterson. Jeg er pensjonist, utdannet musikklærer, norskspråkstudent, dirigent for et damekor, mor til tre og farmor til to. Siden 2019 har jeg jobbet med slektsforskning ved hjelp av nettsider som Ancestry, Newspapers og Find-a-Grave.
Å rekonstruere et liv gjennom dokumenter som kirkebøker, folketellinger, nekrologer og delte historier er utrolig spennende – spesielt når slektningene levde for så lenge siden! Livene til de kvinnelige emigrantene har vist seg å være særlig fascinerende. Nylig organiserte jeg en reise til de første amerikanske hjemmene til mine forfedre. Det gjorde historiene deres langt mer levende – et høydepunkt i livet mitt!
Fire hendelser som vekket min interesse for mine norske røtter
Da jeg som barn fikk spørsmålet: «Hvor kommer familien din fra?», lærte jeg å svare: «Norge og Sverige». Dette var min første bevissthet rundt min kulturelle identitet. Spørsmålet kan virke rart eller til og med uhøflig i dag, men på 1950- og 60-tallet var det helt vanlig.
I 2005 fikk jeg en invitasjon fra en fetter som bodde i Oslo. Vi dro på en slektsbasert reise han hadde planlagt, og det gikk opp for meg at familien min ikke bare kom fra Norge generelt, men fra spesifikke steder: Vestre Toten (Oppland), Modum (Buskerud) og Ringøy (Vestland). Nylig fant jeg også ut at vi har slekt fra Nes i Buskerud.
Til jul 2019 fikk jeg et abonnement på Ancestry. Under Covid-19 hadde jeg mye tid til å fordype meg i slektsforskningen!
En barndomsvenninne, som er ekspert på slektsforskning, oppmuntrer meg stadig og viser stor interesse for funnene mine.
Minner fra oppveksten
Jeg har ingen minner om mine norske besteforeldre, da de gikk bort før jeg ble født. Likevel fikk jeg innblikk i norsk språk, kultur og tradisjoner da jeg i alderen 11-14 år deltok på Skogfjorden – en norskspråklig sommerleir i Minnesota. På universitetet hadde jeg norsk som hovedfag. Før jeg fylte 22 år, trodde jeg at alle spiste kjøttkaker, lefse, sandbakelser, krumkake, sild og lutefisk til jul!

Reiser til våre første hjemsteder i Amerika
Martell, Wisconsin, og Decorah-området, Iowa
Jeg samlet noen «funfacts» om familien i Martell og inviterte slektninger til å bli med på tur. Vi var rundt ti personer. Det var en spesiell opplevelse å stå på rekke mellom gravsteinene til mine to tippoldemødre, Johanne og Anne Karine, som emigrerte fra Drammen i 1852 sammen med sine menn og barn. Begge bosatte seg i Martell, Wisconsin. Vi stod også i ring rundt grunnmuren til huset Johanne fikk bygget i 1855 – en veldig meningsfull opplevelse!
Til Calmar, nær Decorah, reiste jeg sammen med fetteren min fra Oslo og hans kone. Jeg håper å gjenta turen til sommeren med flere slektninger. Denne gangen laget jeg en todagers reiserute om Ingebor Olesdatter, tippoldemoren min på farmors side. Hun emigrerte i 1845, bare 14 år gammel, sammen med familien. De slo seg først ned i Muskego, Wisconsin. Etter at hun giftet seg og fikk sitt første barn, dro familien videre med vogn til Calmar. Dessverre fikk vi ikke se huset hennes, da den nåværende eieren ikke tok telefonen. Men vi besøkte graven hennes og forestilte oss hvordan Ingebor, datteren hennes Martha og farmoren min reiste mellom hverandre med sykkel, vogn, tog eller bil.

Norske kulturaktiviteter i dag
En av de beste jobbene jeg har hatt i livet er å dirigere kvinneensemblet i Mindekirkens Norwegian Culture and Language Program. Her finner vi glede, mening og fellesskap. Jeg startet koret i 2014, etter å ha sunget med svensker i fem år. Jeg kunne ikke ha gjort dette uten å gjenoppta norskstudiene mine i 2008, og jeg tar fortsatt ukentlige norskkurs.

Norske kvinner i familien min som emigrerte til Amerika
Det er sjelden å finne nekrologer fra 1890-1920, men jeg fant en for Ingebor og Johanne, samt en omtale av Anne Karine i ektemannens minneord.

Ingebor Olesdatter (1831–1918) Ingebor reiste fra Drammen via Hallingdal og utvandret til Muskego, Wisconsin, i 1845. Etter 1850 er hun den eneste i familien som finnes i dokumenter – kanskje de andre døde av malaria eller tyfoid, som var vanlig der. I Muskego Lutherske Kirke giftet hun seg med en mann fra en nærliggende gård. Kirken står i dag på Luther Seminary i Saint Paul. Senere flyttet familien med vogn til Calmar, nær Decorah, slik mange nordmenn gjorde. Ingebor fikk åtte barn med sin første mann og ble enke i 1870. Hun giftet seg igjen og fikk to barn til, da hun var 43 og 50 – hun fikk barn i tretti år og de siste to var sammealders som eldste datters annet og femte barn. En langt tid å være mor til unge! I 1857 eide hun gården, og et dokument fra 1915 viser at en norsk skole ble opprettet på eiendommen. Hun lærte seg engelsk før hun døde, men minneordene ble skrevet på norsk – et tegn på hvor stolt hun var av sin bakgrunn. Hennes barnebarn Clara, minå farmor, giftet seg med George Allen Sather, sønnen til Johanne og Anne Karine.
Johanne Ottersdatter (1825–1892) Johanne ble født i Ton i Buskerud og giftet seg i 1848 med Ole Anderson Sæter i Heggen kirke. Samme år fikk de sønnen Anders Oleson Sæter, min oldefar. I 1852 emigrerte familien til Martell, Wisconsin. Under reisen fikk de en sønn, men mistet senere en fire år gammel datter og en syv år gammel sønn. For en tøff tid det må ha vært! Likevel vokste sju av barna opp. Johanne og Ole hjalp nye immigranter med hus og arbeid og var med på å starte Rush River Lutherske Kirke. Hun førte familiebibel på norsk, og deres historie finnes i aviser fra denne tiden.

Anne Karine Viger Jørgensdatter (1818–1887) Anne Karine vokste opp i Modum, Buskerud, og giftet seg med Peter Anderson i 1844, i den samme kirken som Johanne. Begge hadde tilknytning til Hovde-gården. Etter å ha fått to barn i Norge emigrerte familien i 1852 på samme skip som Johanne og Ole. De bodde to år i Muskego før de slo seg ned i Martell. Kunne Anne Karine ha kjent Ingebor allerede i Muskego? Jeg liker å tenke at de holdt kontakten gjennom brev. Der fikk Anne Karine og Peter tre barn. En av dem giftet seg med Anders Ole Anderson, sønnen til Johanne. Min bestefar, George Allen, var deres andre barn og giftet seg med Ingeborgs barnebarn, Clara.
Anne Karine beskrives som en trofast kvinne, men var syk lenge før hun døde. På gravsteinen hennes står navnet Anne Karine Hovde.
Fanebilete: 17-mai i Bergen. Foto privat

FÅ OPPDATERING PÅ E-POST
*We’ll never share your details.

Join Our Newsletter
Get a weekly selection of curated articles from our editorial team.